Scener fra en festning

Av Eivind Eidslott og Marte Garmann Johnsen (foto)

Husokkupasjon er flower power og pønkmusikk. Men mest av alt
er det hardt arbeid. Døgnet rundt.
Det er bare så jævlig vanskelig å få seg et sted å bo her i
byen. Nå gidder vi ikke mer politikerpreik. Vi gidder ikke
mer.
Cecilie (23) fra Lillestrøm sitter på toppen av en gammel
bygård i Oslo. Det er fire etasjer ned til Hausmanns gate,
Terningen gatekjøkken og Sovesofa-Spesialisten. Fire etasjer
ned til middelklassens parkerte biler og den lovlige verden.
Her oppe under himmelen driver Cecilie sivil ulydighet. Hun
har takpapp i rastaflettene og søvn i øynene. Og sier at
ordførerkandidat Åse Kleveland er en dust.
GRYTIDLIG FORRIGE LØRDAG: De første solstrålene treffer
Holmenkollåsen. Sentrumsgatene ligger øde, bare en og annen
kostebil er ute og rydder kebabrester. Ingen veit at en gjeng
unge idealister står utenfor porten til Hausmanns gate 40.
Ingen veit at Hausmanns gate 40 har stått tom siden 1984. Og
ingen bryr seg om de boligløse. Velferdssamfunnet sover.
Boligaksjonen 2000 bryter seg inn porten og barrikaderer alle
utganger. Okkupasjon. Nye hjem til arbeidsledige, lavtlønte,
blitzere, pønkere, alenemødre og venstreradikalere.
I leiligheter med brystpanel, åttitallstapet og grønne tepper
på golvet. Helt gratis.
- Dette er seriøst, assa. Vi kødder ikke, lissom. Folk har
ikke noe sted å bo. Og når hus som detta her står tomme,
skjønner vi ikke hvorfor noen stakkars fattigfranser som oss
ikke skal få lov til å bo her.
Det er tirsdag og klokka er snart ett. Dagbladet har fått lov
til å slippe inn i festningen. Vi studeres nøye. Åkej, vi ække
sivilsnut, likkavel. Okkupantene sitter i ring i bakgården,
rundt ei gryte med kruttsterk kaffe. Rullingsrøyken henger som
forsinka morratåke. Røde bannere blafrer i bris. Det er
hviletid. Preiketid. Forum for sterke meninger. Basse (25) er
utdanna tømrer, men har ikke jobb. Han er forbanna på byrådet.
Og vrikla foten da han hoppa ned fra garasjetaket i
nabogården.
- Vi, de snilleste folka på jord, blir stempla som kriminelle.
Men myndighetene slipper unna alt ansvar. Er du så heldig at
du får ti kvadratmeter å bo på, må du faen meg betale fem
tusen spenn for det. Og da må du dele dass og dusj med en
flokk med andre. Samtidig er det en hel haug med bygårder som
denne her som står tomme. Da er det staten som er kriminell.
Ikke vi.
Hausmanns gate 40 ble omregulert til næringsformål i 1984.
Siden har den stått tom. I femten år.
- Tenk på den gården som ble okkupert borte i Thorvald Meyers
gate. Okkupantene ble fortalt at de måtte flytte seg fordi det
skulle bygges eldreboliger der. Klart okkupantene flytta på
seg, da. Men så blei det parkeringsplasser der isteden. Før de
reiste en jævla McDonald's-restaurant. Det er til å grine av.
- HEI, JEG HETER STIG PETTERSEN og kommer fra Statsbygg. Kan
jeg få et ord med dere?
Det var dagen før. Mandagen. Stig Pettersen har rødt slips og
papirer i hånda. Han sier at han eier gården. Han sier at han
vil inn.
- Du kommer ikke inn her, roper Geelayool (21) fra vinduet i
andre etasje. Geelayool kommer fra Iran og har bodd på sofaen
hos venner i ett og et halvt år. Men hun elsker Oslo. Hun
forguder Oslo. Hun vil bo i Oslo.
- Du kan godt komme til kaffe en seinere gang. Men det er vi
som bor her nå. Og vi vil helst ikke ha besøk av fremmede,
skjønner du.
Da forteller Stig Pettersen at Statsbygg har anmeldt
okkupantene til politiet. Men det synes ikke Geelayool høres
særlig skremmende ut. Hun roper tilbake at hun skal anmelde
Statsbygg for brudd på menneskerettighetene.
Siden har ingen hørt fra Stig Pettersen. Men nå, i bakgården,
innrømmer Geelayool at hun er redd for purken.
- De kan komme når som helst. De kan storme inn her og slå oss
ned og slepe oss inn på glattcella. Jeg har hørt at politiet
bruker sånne husokkupasjoner som vår til å øve seg på nye
metoder. Det er kjipt å tenke på, assa.
Et vindu slår opp i tredje etasje. Et hode med hanekam stikker
ut.
- Er det noen som kan ta over vakta mi snart? Jeg har sitti
her i flere år.
Kaffepausa er over. Nye vakter venter. Mer oppussing. Mer
sveising. Flere tunge løft.
- Vi jobber som faen. Men så er
det for en faen så god sak, også, sier Basse. Og prøver å gå
opp en
stige med krykker.
DET ER EN MODERNE HUSOKKUPASJON. Okkupantene bøffer strøm fra
e-verket, har kjøleskap og komfyr, flombelysning og
stereoanlegg. Alle har mobiltelefoner. Med hver sine
ringelyder. Det er ryddet plass til et eget presse- og
informasjonsrom i tredje etasje. Og det er strengt forbudt med
rus.
Men tåfisen er der, slik den alltid har vært der under
husokkupasjoner. Og allmøtene. De intense allmøtene. Med
pønkmusikken i bakgrunnen. Som akkompagnement.
Dagsorden på ettermiddagens allmøte er om han pressefyren der
borte skal få lov til å være til stede på allmøtet eller ikke.
Han pressefyren er meg. Jeg sitter i vinduet. Bent (35) er
ordstyrer. Han har armybukse og sa opp jobben i Bolig- og
eiendomsetaten for å bli husokkupant på heltid. Han har
autoritet. Allmøterommet er satt. Lighteren går på rundgang.
- Jeg mener at det er helt teit å diskutere denne saken. Vi
bestemte jo i går at pressa ikke skal få lov til å være til
stede!
Linn (24) kommer fra Volda og har samme sveis som Sinead
O'Connor. Nå er hun sint. Men hun har ikke tegna seg på
talerlista.
- Alle som vil snakke, må tegne seg på talerlista først. Er
det forstått?
Bent er sint, han også.
Sterke meldinger slenges veggimellom. Men Cecilie (23) minner
om at alle er snille innerst inne.
- Hvis jeg sier at noen er en jævla drittstøvel, så mener jeg
det der og da, men jeg mener det ikke resten av livet, lissom.
Det er faen så viktig å poengtere.
Så kommer Sosialistisk Venstrepartis tredjekandidat på besøk.
Hun grilles av et panel som er rødere enn henne selv. Og
pressa får bli.
Under tvil.
- HALLO? KAN JEG FÅ LOV TIL Å SLIPPE INN? Jeg har bodd her, i
1925, og vil så gjerne se igjen det gamle rommet mitt.
Inger Hovind Eskild er åtti år, bor langt ute i Bærum og leste
om okkupasjonen i avisa. Nå er det ettermiddag og mannen til
Inger har kjørt henne til Hausmanns gate. Men han tør ikke bli
med inn sjøl.
- Og så tenkte jeg at jeg burde ta en tur ned for å se på
gamle minner, da, vet du.
Inger har hvite sko, hvit bluse, gulltenner og stokk. Selv om
hun brakk lårhalsen for ikke så lenge siden, vil hun gjerne
klatre opp stigen til andre etasje.
- Besteforeldrene mine bodde her fra 1890 til noen og tredve.
Men det er annerledes her nå. Det er det. Ja da. Nei, dette
var koselig. Koselige ungdommer, altså. Jeg forstår dem veldig
godt. Forstår dem, gjør jeg.
KVELDSSTEMNING I BORGEN. Sjakkspill i stearinlys. Fårikål til
middag. Slakteren i Herslebs gate ga fra seg ti kilo kjøtt i
solidaritet. Det lukter kål i hele huset, og Birk, valpen til
Linn, tisser på tv-sidene i Aftenposten. En merkelig mann med
polsk aksent kastes ut. Han gikk der han ikke fikk lov til å
gå. Og kunne ikke vise legitimasjon.
- Sivilsnut, sier Bent.
- Og sivilsnut er det verste vi veit.
- Hvorfor faen brukte vi ikke papptallerkener under middagen?
spør Basse.
Oppvasken venter. Verre enn noensinne. Nytt allmøte. Hvem skal
skaffe ballonger til bakgårdsfesten? Hvem skal lage
vaffelrøre? Har vi vaffeljern? Har vi bongatrommer?
Didjeridoo? Og noen må vaske på do.
Ved midnatt går nattevakta på taket. Oslo by night. Sett
ovenifra.
- Det har ikke vært noe bråk om natta foreløpig. Men vi er på
vakt. Skulle purken komme med bulldosere, skal vi være
forberedt.
Ine (20) prøver hengekøya til Lange-Harald (35). Men festet
ryker. Ine går i golvet. Legevakta kan fortelle om knekt
halebein.
Bare enda en ny natt i Hausmanns gate 40.
SÅ KOMMER ÅSE KLEVELAND TIL FROKOST. I stilettsko og sedvanlig
Dracula-frakk. Hun spiser knekkebrød med hvitost og purreløk.
Lange-Harald spør hva hun skal gjøre med boligkrisa. Åse
svarer Arbeiderpartiet. Bare Arbeiderpartiet kan føre en god
boligpolitikk. Sier hun. Og klapper Birk.
- Vi fløtter ikke ut herifra før vi får bekrefta en dato for
rehabilitering av disse boligene.
Åse smiler.
Så kjører hun sin vei. I sportsbilen sin.
- Hvem tar første portvakt? spør Bent. ·

Billedtekst:
- Vi er på radioen, jo! sier Atle (t.v.). Basse går på
krykker, men jubler likevel. Og etterpå spiller radioen «Our
House» med Madness.
Cecilie trives på taket. Her kan hun lese Gateavisa i ro og
fred. Samtidig som hun passer på at ikke purken kommer
stormende.
Ordførerkandidat Åse Kleveland (Ap) er på frokostbesøk i den
okkuperte bygården i Hausmanns gate i Oslo. Men stiletthæler
og designerkjoler har aldri vært en fordel når man klatrer i
stige.
- Det er litt annerledes her nå, ja. Inger Hovind Eskild (80)
bodde i Hausmanns gate 40 i 1925. Det er ca. 50 år før dagens
okkupanter ble født.
Jonatan (2) og pappa Isjai på husokkupasjon. Hadde det ikke
vært for at politiet kan komme når som helst, hadde flere
barnefamilier flyttet inn.
Filosofisk undrende bannere males, tørkes og henges opp på de
okkuperte husveggene. Men hvem kan svare på spørsmålet?