4.
september 1999 besatte en gruppe boligløse, i regi av Boligaksjonen,
den tomme bygården Hausmannsgate 40. H40 og kvartalet rundt hadde stått
tomt i en årrekke og
ble okkupert for å sette sosial boligpolitikk på dagsorden.Bygården var i 1999 eid av statsbygg, som i en årrekke hadde latt hele kvartalet stå tomt og forfalle. Store mengder søppel og sprøyter ga bygningen et sterkt preg av forslumming. Noen av leilighetene var også ubeboelige grunnet råte og sopp. Nå, åtte år senere gir Hausmannsgate 40 et helt annet inntrykk. Selv om bygården stadig er under oppussing, har beboerene gjennom egeninnsats og dugnad hevet standaren betraktelig.
Siden Oslo kommune kjøpte Hauskvartalet i 2004 har foreningen Vestbredden Vell Vel, sammen med Hausmania, vært i forhandlinger med kommunen, med intensjon om å formalisere boforholdet. Det har hele tiden vært en forutsetning at kvartalet skulle omreguleres med vekt på bolig, kultur og næring, og at dette skal skje med vekt på brukermedvirkning, byøkologi og bærekraft.
Det kom derfor som en ubehagelig overraskelse da byråd Merete Agerbak Jensen, i oktober 2007, hevdet at okkupantene i Hausmannsgate kommer til å kastes ut. At dette budskapet ble overlevert via pressen er et grelt brudd på forhandlings etikette.
Vi har slitt hardt for å gjøre huset beboelig og vi har ingen intensjoner om å flytte frivillig.
Hvordan kan vi identifisere oss med
et samfunn som ikke vil huse oss?